Dodofruen

Appelsinscones med tranebær, rosiner og nøtter

2012-01-30T13:24:00.000-08:00

Det er jo viktig å bruke opp rester, og disse sconesene er et forsøk på å bruke opp nøttene som er igjen etter julen. Hvis jeg baker disse sconesene daglig i et par uker, er antagelig alle nøttene borte.

4 dl hvetemel

1/4 ts salt

1/2 ts sukker

2 1/2 ts bakepulver

38 g smør

2 dl væske (saften av en appelsin blandet med melk)

Smøret ble smuldret i melet og det tørre, og væsken blandet i, sammen med revet appelsinskall og ca 3 dl med tranebær/hakkede nøtter/rosiner. Deigen formes til to tykke kaker, og legges på bakeplate med bakepapir. Kakene skjæres nesten i fire, og prikkes med gaffel. Stekes ved 250 grader i 15 minutter og spises med en gang!

Snuff, by Terry Pratchett

2012-01-29T13:13:00.000-08:00

Det tok noen bøker og år før jeg helt skjønte Discworld, men nå er en ny Pratchett-bok en kjærkommen julegave. Dette er tilogmed en hel bok med min helt Sam Vimes i hovedrollen - til og med en riktig helterolle. Lady Sybil og lille Sam er også viktige personer her, og legg så til et mord, et landsted, en lokal pub og en barnebokforfatterinne, og så er boken godt i gang.

Jeg liker Pratchett best når han er litt mindre metafysisk og i stedet har fokus på menneskene (i utvidet forstand) og deres tankesett. Hvem er "oss", hvorfor er vi det og hvordan forholder vi oss til dem som ikke er "oss" - dette er grunntemaet i boken, med stor overføringsverdi til samfunnet rundt, uten at den blir plagsomt moraliserende. Absolutt en av hans beste - men det sier jeg vel om omtrent alle...

Marmorkake og scones

2012-01-27T10:32:00.000-08:00

Til hyggelig kusinebesøk lagde jeg marmorkake og scones. Jeg er veldig glad i formkaker og sjokoladekaker, så marmorkake oppfyller de fleste kriterier. Og så er jeg jo så glad i syltetøy, og bedre enn scones med smør og solbærsyltetøy blir det ikke.

Og akkurat nå smules det marmorkake utover hele kjellerstuen under filmkveld for fire små.

Æresordet. Haakon & Maud V, av Tor Bomann-Larsen

2012-01-22T04:24:00.000-08:00

Det føltes veldig lenge siden jeg sist leste om Haakon og Maud da jeg begynte på denne boken, og det hadde tydeligvis Tor Bomann-Larsen også forutsett. I begynnelsen er det flere repetisjoner av tidligere hendelser, slik at leseren får konteksten på plass igjen. Bra!

Den neste biografien må vel bare hete "Haakon", siden Maud dør midtveis i denne. Bomann-Larsen beskriver en dronning som var fjern i forhold til sitt land og folk, og hun blir også mye fjernere enn kongen i biografien. Jeg skulle gjerne visst litt mer om livet hennes i England, om kjolene hennes (selvfølgelig!), og om hvordan hverdagen til kongeparet var organisert. Men det aner meg at det nok ikke er kjolene som er hovedfokus hos denne biografen.

Tor Bomann-Larsen må være en av de beste skribentene vi har, språket er elegant og formuleringene oppfinnsomme. Boken omhandler en periode som er beskrevet utallige ganger, likevel makter han å skape nye innblikk, vinklinger og koblinger mellom hendelser og mennesker. Mye skyldes selvfølgelig det enestående kildematerialet han har hatt tilgang til, men like mye kommer det av det gode språket i boken. Så er det bare å vente på fortsettelsen!

Amerikanske pannekaker

2012-01-21T11:24:00.000-08:00

Jeg synes det å steke pannekaker er noe av det kjedeligste som fins, så vanlige pannekaker er det bestemor som lager i vår familie. Men i dag fikk jeg gjort noe jeg har tenkt på i rundt ti år - nemlig å lage små pannekaker til frokost. Røren lagde jeg kvelden før, i nyreparert blender, og så helte jeg røren i stekepannen til små lapper. Så var det stående buffet ved kjøkkenbenken, der pannekakene ble spist etterhvert som de ble stekt, med sukker eller honning på. Sirup hadde vi ikke, men dette var absolutt en suksess, så da kan vi jo kjøpe litt lønnesirup også. Oppskriften er Nigellas, og den fungerte bra og holdt til fem personer.

225 g hvetemel
1 ss bakepulver
1 ts sukker
2 store egg, pisket sammen
30 g smør, smeltet og avkjølt
3 dl melk

Alt ble blandet i blenderen, som jeg så satte inn i kjøleskapet over natten. Jeg lagde pannekakene ganske så små, da fikk jeg plass til fem av gangen i stekepannen.

Italiensk pizza (nesten)

2012-01-20T12:50:00.000-08:00

Dette har blitt en favoritt blant store og små hos oss. Vi lager fire pizzaer, en italiensk-aktig til hvert barn, og en større, med masse grønnsaker på til voksne. På bildet er lillesøsters pizza med kjøttdeig og paprika til venstre, og lillebrors med mais og pepperoni til høyre. Og det viktige er å lage så mye at alle kan spise pizza til frokost lørdag morgen. Kald pizza, grønn te og lørdagsaviser er tingen!

Jeg har begynt å lage en stor deig som holder til tre barnepizzaer, og så en vanlig deig som rekker til en stor. Så steker jeg to og to pizzaer på varmluft, 200 grader i 15 minutter.

4 dl fingervarmt vann

50 g gjær

1/2 ts salt

1 ss olivenolje

mel til passe deig.

Lag vanlig gjærdeig og la den heve. Kjevle så ut passende pizzaleiver, og ha på ønsket fyll. Kjøttdeig, pepperoni, mais og paprika er gjengangere på barnepizzaene, mens vi har skumle ting som sopp, hvitløk, løk, gulrot, squash og paprika. Vi pleier bare å ha på tomatpure og krydder i tillegg - og så mye ost. Helst en blanding av flere, gjerne med cheddar og mozarella i.

Sauejakten, av Haruki Murakami

2012-01-17T03:09:00.000-08:00

Da har jeg lest min første Murakami-bok, og det blir helt sikkert ikke den siste. Som leseropplevelse minnet det meg om de beste til John Irving, medrivende, litt rare, med hovedpersoner som balanserer mellom å være sympatiske og å være outsidere med et vanskelig forhold til andre mennesker.

Sauejakten handler om jakten på en bestemt sau, som kanskje ikke er noen sau? Den ga meg innblikk i at Japan tydeligvis har (har hatt?) en urbefolkning som jeg ikke visste om, at sauer ikke egentlig er japanske dyr, og beskrev et nybyggerliv som like gjerne kunne vært hentet fra midtstatene i USA. Hovedpersonen foretar sine valg utifra andres uttenkte planer, men kommer nokså bra ut av det til slutt. Og så minnet den meg også på at Norge selvfølgelig ikke er det eneste landet der snøen dikterer livet om vinteren.

Tom i nøtta?

2012-01-13T08:22:00.000-08:00

Lillebror har nå forklart meg forskjellen på å være tom i nøtta, halvtom i nøtta, nesten helt full i nøtta og full i nøtta. Definisjonen på å være full i nøtta er i følge lillebror at man både kan tenke og lage mat, så jeg føler meg ganske trygg på at jeg er på rett side her. Egentlig var han ganske klar på at alle voksne var fulle i nøtta, men der la jeg inn protest og sa at jeg visste om flere voksne jeg syntes var ganske tomme i nøtta. Han ble veldig skuffet da jeg ikke ville oppgi navn.

Hysj! Babyene sover!

2012-01-12T13:22:00.000-08:00

Lillesøster har hittil vært mest opptatt av lyssverd, biler, flu (fly) og kjøkkenting, men de rosakledde pikene i barnehagen har tydeligvis lært henne ett og annet. Så nå må vi alle være veldig stille ved middagsbordet, ellers kommer det et SVÆRT høylydt "HYSJ! Dere vekker babyene!" Ikke får vi lov å bruke sofaen heller, for der ligger de jo og sover stort sett hele tiden.

Babyene har forøvrig ikke blitt innkjøpt av foreldrene, de har dukket opp litt herfra og derfra (alle med rosa klær), og veldig lenge vært nokså oversett. Selv lekte jeg veldig lite med dukker, så jeg har tenkt at det blir slik med vår lille pike også, men det ser ut til at jeg tok feil der!

Løksuppe

2012-01-11T11:27:00.001-08:00

Løk og hvitløk surres over meget svak varme i 1-2 timer, skriver Roald Dahl i kokeboken sin. Og her står jeg og nesten svir løken på svært sterk varme. Men skal det bli løksuppe før det er altfor sent må det nesten bli sånn...

Livet er et pust. Ragna Nielsen - en biografi, av Mari Jonassen.

2012-01-05T12:19:00.000-08:00

Dette ble første bok ut av i alt fire julegavebøker (hvorav tre biografier. Litt yrkesskade her.) Ragna Nielsen levde i en tid de fleste som er opptatt av norsk historie kan mye om - parlamentarisme, unionsstrid, Venstresplittelser, flaggsak, bohemetid, kunstgullalder, språkstrid, kvinnesak. Alt dette finnes i boken, men den inneholder også masse nytt og ganske ukjent materiale - ihvertfall for meg.

Ragna Nielsens kom fra en borgerlig familie med sterke kvinner. Hennes mor, Vilhelmine Ullmann, var datter av Conradine Dunker. Hun ble skilt fra Ragnas far, og for å forsørge familien ble hun bestyrer for et barneasyl - datidens barnehage - på Grønland. Familien var i slekt med eller venner med de aller fleste i datiden, og jeg savner et familietre bakerst i boken. Jeg synes også forlaget burde spandert litt flere og bedre bilder på fru Nielsen.

Ragna Nielsen ble en skolepioner, som etablerte barneskole med lik utdanning for både jenter og gutter. Skolehistorien utgjør en stor del av boken, og for meg som tidligere har jobbet med en (antagelig fortsatt ufullført) samling av skolelover, var det veldig interessant. Også kvinnesaken var det morsomt å lese om, og en god forberedelse til jubileet neste år. Og til slutt kommer spiritismen inn, og bringer det hele opp på et høyere plan - bokstavelig talt. Det mest fascinerende med spiritismen synes jeg er ideen om en veldig konkret himmel, der alle vandrer rundt og samtaler og spiller krokket (tror jeg). I hvite lindresser og flagrende kjoler.

Boken anbefales til alle som ønsker en innføring i norsk kvinnesakshistorie, skolehistorie og i utviklingen av Christiania fra liten småby til landets viktige hovedstad.

Havreflarn

2012-01-01T08:50:00.000-08:00

100 g meierismør
3 dl store havregryn
1 egg
1 1/2 dl sukker
1 ss hvetemel
1 ts bakepulver

Smelt smør og rør havregryn i. Visp egg og sukker til eggedosis. Rør forsiktig i grynblandingen, hvetemel og bakepulver. Legg røren med skje på bakepapirkledde plater. Jeg brukte en stor teskje med røre til hvert flarn, og fikk plass til tolv på hver plate. Så stekes de midt i ovnen ved 175 grader i rundt 7 minutter. Avkjøles først litt på platen, deretter på rist.

I oppskriften skal man egentlig renskure et kosteskaft, for så å bøye de glovarme havrekjeksene rundt til riktig flarn-fasong. Dette hoppet jeg over, og jeg tror ikke egentlig det hadde så mye å si for smaken. Men kanskje jeg bør kalle de havrekjeks i stedet for flarn?

Disse kan godt lages til andre tider enn jul også!

Julekaker

2011-12-29T09:49:00.000-08:00

Her er mitt fine blåhvite tre-etasjes kakefat med de siste restene av årets julekaker. Smultringene fra min snille tante er allerede spist opp, og øverst på fatet ligger det som er igjen av de to posene med kransekake.

Deretter kommer serinakaker - favoritten til alle i familien unntatt meg - og havrekjeks. Havrekjeks har jeg aldri bakt før, men det blir en gjenganger! (Oppskrift kommer.) Nederst er det krumkaker fra min snille svigermor. Med smultringer blir vel det fem slag, og så har vi i tillegg peppernøtter, mens vi har spist opp alle pepperkakene. Og så er det litt sjokoladekake igjen. Så da er vi vel godt over syv slag i år også. (Sjokoladekake er en selvsagt del av julekakene her i huset).

I år ble det likevel bakt mindre julekaker enn tidligere år. Og det var igrunnen helt greit. Da ble det også tid og plass for å lage to sorter julemuffins og en runde med boller. Og siden vi har nesten halvannen liter med utgått melk i kjøleskapet, burde vi prøve å lage julevafler også.

Flimmer, av Anne Holt og Even Holt

2011-12-28T08:17:00.000-08:00

Denne julen er det faktisk blitt litt ro til lesing, og jeg kjenner at lesegleden heldigvis vender tilbake etter et halvår der andre ting har kommet i veien.

Krimboken fra Bærum var en bursdagsgave, hvor nettopp det at den foregår for en stor del i Bærum var hovedpoenget. Og det er jo alltid morsomt å lese om steder som er kjente, men som likevel ikke helt er gjenkjennbare. Den var også forholdsvis fri for vold, og uten hjerteskjærende triste drap. Jeg husker at de anmeldelsene jeg så var litt halvfornøyde, og avrundingen på boken blir litt lite spennende. Samtidig peker den frem mot en oppfølger - kanskje? - men den har vel ikke kommet. Legedektektivene er et godt par, som jeg gjerne kunne fulgt videre.

GOD JUL!

2011-12-23T11:38:00.001-08:00

Julesjokoladekaken er bakt, det er fyr på peisen og musikken fra juleepisodene til Knøttene spilles i bakgrunnen.

Cranford, av Elisabeth Gaskell

2011-12-20T12:24:00.001-08:00

En liten perle, og uventet spennende! Jeg ble aldeles oppslukt av de søte, gamle damene i Cranford, med sin forkjærlighet for hodeplagg i grønt med lilla prikker, med strenge regler for hvem som kunne inviteres hvor, og med en stor grad av medmenneskelighet og omtanke for andre.

Den litt distanserte ironien som finnes i mye litteratur fra denne perioden, virker umiddelbart både moderne og nåtidig, og ofte glemmer jeg at handlingen faktisk foregår for ganske så lenge siden.

I tillegg var det veldig morsomt å oppdage at grønn te slett ikke er noe som ble oppdaget på tidlig 2000-tall, men en drikk som hadde både tilhengere og motstandere også to hundre år før.

Kryddermuffins

2011-12-18T05:09:00.000-08:00

Med en standard muffinsoppskrift, kan man lage ganske mye forskjellig. Og siden jeg har noen julemuffinsformer, kjøpt på salg etter en jul for en del år siden, tenkte jeg at kryddermuffins må være tingen. Jeg har kombinert en muffinsoppskrift med krydderkakeoppskriften min, og resultatet ble slik:

2 egg
2 dl sukker
100 g smeltet smør
2 dl mel
1 1/2 ts vaniljesukker
1/2 ts bakepulver
3/4 ts malt ingefær
3/4 ts malt kanel
3/4 ts malt nellik
3/4 ts malt allehånde
Matfløte til passe røre, ca. 1 dl

Egg og sukker røres til eggedosis, det tørre blandes i vekselvis med smør og fløte. Has i julemuffinsformer og stekes i 10 min. ved 200 grader.

Julekort

2011-12-17T10:04:00.001-08:00

Her er årets julekortproduksjon. En bonus med stadig større barn er at de nå også skriver på kortene, med en svært sjarmerende stavemåte (får vi ihvertfall håpe mottakerne synes). Så da gjenstår bare å klistre på bildet av tre barn som baker "pekkerkaker", som lillesøster sier.

Julekaker og kakao

2011-12-12T11:35:00.001-08:00

På vei hjem i dag i regnværet, sånn omtrent midtveis i den tredje islagte og ustrødde bakken, sa min eldste sønn:
- Jeg synes dette er en sånn dag vi bør ha kakao og julekaker til dessert.

For et utrolig bra forslag! Det ble selvfølgelig vedtatt på stedet, og da vi hadde sklidd hjem, skiftet til tørt tøy og spist middag, så spisebordet slik ut. Helgens pepperkaker og peppernøtter, og min snille tantes kransekake, venter på fem mummikopper og en kjele med rykende varm kakao.

En god pause på en travel dag!

Julekrybbe

2011-12-11T12:02:00.001-08:00

Her er et nokså dårlig nærbilde. Men man ser altså Maria og Josef på hver side av krybben med Jesusbarnet i, og bak er en hest og en ku. Alt pakket inn i en skattekiste/julenisse/juletre. Jeg er litt usikker på symbolikken her, men mye kan nok utledes av dette. For eksempel at katolikker lager veldig fin julepynt!

Katolsk julepynt

2011-12-11T11:56:00.001-08:00

Det er kanskje ikke så lett å se, men både skattekisten og julenissen skjuler en liten mimiatyrjulekrybbe inni seg. Vi fant julenissen første gang i souvernirbutikken til katedralen i Valletta, men den ble dessverre ødelagt for et par år siden. Gleden var derfor stor da jeg fant ikke bare julenissen, men også flere andre varianter i en butikk like ved Vatikanet da jeg for noen uker siden var i Roma. Og disse to fikk være med hjem.

Pepperkakebaking

2011-12-10T03:06:00.000-08:00

Pepperkakebaking er vel typisk en sånn ting en gjør når man har små barn, men kanskje ikke ellers. (Sirupssnippebaking, derimot!). I år var første året lillesøster var ordentlig med, og hun spiste imponerende mengder deig og mel ( - Nam! Sukker!). Halve deigen ble brukt opp, og ingen kaker ble brent. Og både den nye juletrepepperkakeformen og julevoksduken fungerte bra!

Og nå oppdaget jeg at jeg i fjor halverte oppskriften - i så fall burde hele deigen vært brukt opp i år. Nå er det mye igjen til en ny pepperkakebakeøkt!

Storebrødrene klarte seg stort sett selv i år, de kjevlet og stakk ut kaker i imponerende tempo.

Juletreet skal pyntes og spares til julaften.

Det ble en bra samling pepperkakeengler, katter og hjerter.

Min kamp 1, av Karl Ove Knausgård

2011-12-08T12:26:00.000-08:00

Litt sent kanskje, å begynne å lese eneren nå når alle leser den siste boken. I tillegg skulle jeg ha lest denne for flere måneder siden, til en litteraturgruppe tidlig i høst. Men takket være en snill kollega som lånte meg boken, har jeg ihvertfall lest den nå.

Jeg begynte med den samtidig som jeg avsluttet Solstads 16.07.41, og ble både da, og senere under lesningen av Min kamp slått av likhetene mellom de to forsåvidt ganske forskjellige forfatterne. Begge bøkene er jo selvbiografiske, men på en høyst litterær måte. Gjennom avisomtaler var det det selvbiografiske i Knausgårds romaner jeg tenkte på da jeg begynte å lese, mens det jeg husker nå, er de litterære grepene, hvordan handlingen hele tiden ble styrt, og bipersoner dukket opp og forsvant akkurat når de skulle. Dette skjer jo ikke i rene selvbiografier, hvor plott og dramaturgi halter og sammenhenger mangler, fordi det jo i virkeligheten ofte er ganske tilfeldig hva som skjer, hvem man møter, og hvem man ikke lenger møter.

Knausgård skriver veldig lite sentimentalt, og jevnt over ganske morsomt - og selvfølgelig svært gjenkjennelig for oss omtrent jevnaldrende.

Men vil jeg lese de resterende bøkene? Egentlig har jeg mest lyst til å hoppe rett over på den siste, men det blir vel helt feil. Foreløpig har jeg en stabel biografier på vent, så med det første blir det nok ikke mer Knausgård.

Adventssøndag

2011-12-04T11:45:00.001-08:00

Med gammelt tinnfat og ny julevoksduk.

La meg synge deg stille sanger, av Linda Olsson

2011-12-03T05:41:00.000-08:00

En bursdagsgave som også ble litteraturgruppebok. Og t-banebok. Jeg trenger virkelig noen morsomme, små bøker, istedetfor disse seriøse triste bøkene jeg gråter over på t-banen for tiden. Jeg må visst ta en tur ned i Pratchett-hyllen i kjelleren.

Men en stille og vakker bok var dette, om enn med en litt forutsigbar slutt. Og bakerst var første kapittel fra neste bok, hvor hun brukte akkurat de samme språklige virkelmidlene - omtrent de samme setningene - som i denne. Så kanskje hun er en man bare leser en bok av?

En fin bok om sorg, vennskap og ro. Og jeg skal ønske meg en diktsamling av Karin Boye til jul. Hvis vi ikke har en i kjelleren, da.

Nøtteknekkeren

2011-12-01T09:22:00.001-08:00

Denne nøtteknekkeren tror jeg stammer fra min mormor og morfar, og har stått i en nøtteskål hjemme hver jul så lenge jeg kan huske. Og nå hos meg.

Og siden det er første desember i dag, har vi tent årets kalenderlys. Innkjøpt i dyre dommer hos Illums, men så brenner det hele kvelden på en dato også.

Loreena Mckennitt: To Drive the Cold Winter Away

2011-11-30T03:26:00.000-08:00

Julemusikk har vi mye av, men en del av det nyeste ligger litt bortgjemt på en ipod. Så i år er planen å utforske hva som befinner seg der. Og da fant jeg en gammel favoritt, Loreena Mckennitt. Det dumme med ipod'er er jo at man ikke kobler cover og innhold på samme måten. Denne cd'en har et utsnitt av et Richard Dadd-bilde på forsiden, som ville gjort seg i enhver platebunke.

Julekake

2011-11-27T09:06:00.000-08:00

Nybakt julekake med smør og brunost hører adventstiden til. Oppskiften passer til fire julekaker, og jeg baker to med sukat og rosiner, og to med bare rosiner - siden noen er så fiendtlig innstilt til de gode sukatene. Da blir to julekaker spist (nesten) samme dag, og to blir frosset ned til en senere (jule)anledning.

Nellikappelsiner

2011-11-27T03:15:00.000-08:00

Hver advendt er det nellikappelsinverksted hos oss. Jeg begynte nok når min eldste var nærmere året, og har ikke latt meg hindre av det faktum at det er først når de er begynt på skolen at de klarer å dytte inn nellikspikrene. I clementiner, vel og merke.

Her er årets resultat, to poser nellikspikre ble brukt opp. Før har jeg hatt store poser fra grønnsaksbutikker liggende, nå hadde jeg to små krydderposer fra matbutikken med like deler spikre og støv. Derfor ble det ingen avanserte mønstre i år, men storebror lagde et bra smilefjes på sin clementin!

Telys og nellikappelsiner på peishyllen. Julemusikk med the Sixteen og adventsstjerne i vinduet.

Stockholm

2011-11-26T04:35:00.000-08:00

Clas på hörnet er et vertshus med aner tilbake til 1700-tallet, ikke langt fra Kungliga Biblioteket i Stockholm. Så her fint bor man når svenske håndskriftbibliotekarer anbefaller hotell! En av de beste og hyggeligste hotellfrokostene jeg har spist var det også, og middagen med stekt and var veldig bra. Alt i alt et både faglig og sosialt sett svært vellykket Stockholms-besøk!

Min første natt i himmelseng, i Bellmans kammare, ett av ti rom i vertshuset. Helt alene var jeg ikke. På badet bodde det en liten, engstelig edderkopp, som ble så redd da jeg dusjet at den løp og gjemte seg inni klærne mine. Den kunne kanskje flytte ut. Så hvis man ikke er altfor redd for små edderkopper anbefales Clas på hörnet på det varmeste!

Fuglene var hans, av Marja-Liisa Vartio

2011-11-22T12:12:00.000-08:00

Finske bøker har jeg ikke lest mange av, men felles for de få jeg har lest, er den surrealistiske tilnærmingen til virkeligheten, og den nesten ufrivillige humoren. I denne boken møter vi prostinnen Adele Broms og hennes tjenestepike Alma, stort sett gjennom deres dialoger, eller kanskje heller orddueller. Prostinnen er manisk opptatt av sin avdøde manns utstoppede fugler, som ble reddet da prestegården brant for lenge siden. Brannen, prestens to søstre og deres menn, og hva som ble eller ikke ble lovet som arv er tema for de fleste av samtalene i boken, og perspektivene skifter slik at man aldri blir helt sikker på hvem som har rett, hvem som er gal og hva som egentlig skjedde. Men det er fullt forståelig at det forbrukes store mengder sovemedisin!

Fuglene var hans er en bok det er verd å lese, av en forfatter som på baksiden av boken omtales som "en av de fremste i nordisk litteratur etter krigen".

Det var en gang...

2011-11-18T13:18:00.001-08:00

Vatikanet

2011-11-12T10:45:00.001-08:00

Dodofruen har vært på jobbseminar i Roma - i Vatikanbiblioteket. Det ble ikke så mye tid til resten av Roma, Berninis englebro var vel det lengste vi kom. Men med egen omvisning på kveldstid i Vatikanbiblioteket, og lunsj med vin og søte desserter og kolleger fra hele Europa, var det helt greit. Eneste skuffelsen var at kardinalen ikke var i rød drakt...

Sherlock Hound

2011-11-03T05:50:00.000-07:00

Klassisk krim tolket av klassiske tegneserieskapere må vel bare bli bra?

Lesetrening

2011-10-28T09:35:00.000-07:00

Lillebror lærer å lese:

- Kan du se hvilke bokstaver som er i det ordet?

- l - i - l - l - e

- Og hva tror du det står der da?

Lillebror tenker. Lenge.

- Fisk?

16.07.41. Roman, av Dag Solstad.

2011-10-25T04:20:00.000-07:00

Denne boken kjøpte jeg i pocket, en pen og liten utgave fra Oktober. Og det at den var liten og lett gjorde at den har blitt vente-bok, og med på tog og t-baner og sykehus de siste månedene. Ikke helt optimal lesing av Solstads bok, men likevel, eller kanskje derfor, har den klart å gjøre inntrykk. Jeg har ikke lest mye Solstad, men har jo skjønt at dette bør jeg gjøre noe med. Humoren, de lange setningene, de tilsynelatende formålsløse passasjene - her møter jeg jo igjen mye fra Thomas Bernhard. Også morsomt å lese så detaljert fra Berlin, en by jeg ikke klarer å like men føler jeg burde. Jeg ble litt forvirret av tidsperspektivet i boken, den begynner med flytur fra Fornebu men slutter av fra Gardemoen, og ender opp med en liten thriller fra Sandefjord. Jakten på det forsvunne selskapet fikk meg nesten til å glemme å gå av t-banen.

Kåre Kivijärvi. Fotografier 1956-1991, av Kristin Aasbø.

2011-10-23T04:07:00.000-07:00

Noen bøker bli liggende litt for lenge, uten noen åpenbar grunn. Muligens kan jeg her skylde på størrelsen, som har gjort at den alltid måtte ligge nederst i bunken. I tillegg er det en flott bok som løfter enhver bokbunke, så det har ikke virket så viktig å få den over i bokhyllen heller. Egentlig burde vi hatt en hylle for denne type bøker oppe i stuen, som er bare til å bla i nå og da. Men det har vi ikke.

Boken viser flotte fotografier, og imponerer med tanke på alt forskningsarbeidet som ligger bak. Jeg er veldig glad i Vermeer og de hollandske lys/skygge-malerne, og finner igjen mye her. Fotografihistorie er også veldig spennende, og i stor grad ganske ukjent stoff for meg. Mer av sånt fra Nasjonalbiblioteket!

Blomster og gode tanker

2011-10-12T08:52:00.001-07:00

Høstmat

2011-10-09T07:45:00.001-07:00

Grønnsakssuppe og brytebrød passer bra på en trist og tung regnværsdag.

Just Kids, av Patti Smith

2011-10-01T11:11:00.001-07:00

En pen pocket, på kvalitetspapir, med gjennomtenkt layout. Og innholdet står i stil. Patti Smith skriver et godt og gjennomtenkt språk, der man som leser får følelsen av at hver setning er veid og funnet passe tung.

Boken handler om oppveksten til Patti Smith, og om tiden fra hun møtte Robert Mapplethorpe og frem til han døde. Vi møter to unge mennesker, som vil noe, men hva? Fortellingen følger utviklingen av fotografen Mapplethorpe og poeten og musikeren Smith, gjennom stedene de bodde og menneskene de møtte. Anbefales!

Rullekake på blått fat

2011-09-26T06:57:00.000-07:00

Og som jeg trodde, var det fine blå fatet jeg fikk for en stund siden perfekt til rullekake!

Rullekake

2011-09-26T06:55:00.000-07:00

Rullekake er en favoritt hos oss, men det har alltid vært mormor som har bakt den. Men nå våget jeg meg på den. Jeg har gjort det før, men falt i de to store rullekakefellene: 1. Ha for lite røre slik at den blir veldig tynn og veldig tørr. 2. Ha alt for mye syltetøy, slik at alt bare blir en rosa våt greie.

Nå fulgte jeg oppskriften fra Den store kakeboken, og var nøye med å brette til bakepapiret slik at størrelsen ble riktig. Og jeg hadde på mindre syltetøy enn jeg egentlig ville. Og da ble det nesten perfekt!

3 egg
140 g sukker
80 g siktet hvetemel

Lag eggedosis og sikt i melet. Hell dette ut på en godt smurt bakeplate, størrelse 30x35 cm. Stekes i 15 min. midt i ovnen ved 180 grader.

Strø et bakepapir med sukker, og vend den ferdige rullekakebunnen opp ned på det. Ha så et tynt lag med syltetøy på, og rull sammen ved å bruke bakepapiret.

Spis alltid endene før resten av kaken, de er egentlig best!

Kastanjer

2011-09-25T11:13:00.001-07:00

Hver høst går vi og venter på at kastanjene skal bli modne. Helst bør vi få til flere turer til kastanjeskogen. Dagens tur til vårt store, hemmelige kastanjetre ga et resultat på 118 kastanjer, flere plukket rett fra treet. Det er nemlig noen regler for kastanjeplukking. Det er bare lov å plukke de som har skall på, ikke de som ligger åpne på bakken. Og ekstra bra er det hvis man får ristet noen ned fra treet.

Kastanjene legges etterhvert i et stort fat, mens fjorårets fangst blir flyttet opp i en pose på loftet.

The Swiss Family Robinson, av Johann David Wyss

2011-09-22T01:38:00.001-07:00

Familien Robinson er ombord på en seilskute som havarerer under en storm, men klarer å redde seg i land på en øde sydhavsøy. Takket være deres imponerende kunnskaper om dyr og planter, klarer de å nyttegjøre seg det meste på øya. I tillegg var skipet utstyrt for å forsyne en ny koloni, og det meste av dette - inkludert en liten båt - får de reddet i land.

Øya viser seg å være et perfekt sted å havne. Her er mengder med frukt, gummitrær og bomullsplanter. Og havskilpadder, aper, pingviner, bøfler og kenguruer. De eneste virkelige skumle dyrene der er bjørnene, men de er heldigvis bak noen klipper på andre siden av øya.

Far og mor og fire sønner bygger seg først et hus oppe i et høyt tre, og får laget en innvendig trapp i treet som viser seg å være hult (bortsett fra masse honning og noen bier). De ønsker også et sted å være om vinteren, og da viser det seg at det er store grotter i hulene. Her lever de lykkelig, og mot slutten møter de noen andre skubbrudne på naboøya - en enke med to døtre på samme alder som to av Robinson-barna.

Boken var riktig så fornøyelig, og familien ble ikke altfor prektig. Men jeg lurer veldig på om denne familien er opphavet til the Swiss Army Knife? Det er jo akkurat det de hadde trengt å hatt med seg.

Søsknene Tanner, av Robert Walser

2011-09-19T11:50:00.001-07:00

Jeg er veldig glad i bøker uten handling, og sånn sett virket dette som boken for meg. Men jeg klarte aldri helt å skjønne hva eller hvor Robert Walser ville med sin håpløse hovedperson Simon Tanner. Antagelig har ikke den siste måneden vært helt den rette for denne boken, men jeg tror ikke jeg kommer til å kjøpe de andre av ham som Bokvennen også har gitt ut.

Bæ bæ lille lam

2011-09-18T09:17:00.001-07:00

Bæ bæ lille lam, har du noe ull?
Ja, ja, kjære barn, jeg har koppen full.

- synger lillesøster stadig vekk.

Tebokser

2011-09-17T00:14:00.001-07:00

Noen veldig gamle, noen litt gamle og noen ganske nye.

Keiserbrød

2011-09-13T04:19:00.001-07:00

Halvstore, syke barn er det riktig hyggelig å være hjemme med. Storebror vil helst være i fred med hosten sin, og mens han spiller eller ser film kan jo jeg bake rundstykker og spise lunsj med en venninne.

Keiserbrød pleide jeg å kjøpe dengang ICA hadde et utvalg, og jeg har lenge tenkt på å bake de selv. Men det ser jo litt vanskelig og tidkrevende ut, så først nå ble det noe av tanken. Vanskelig var det ikke, og gode ble de, men tidkrevende var det absolutt.

Oppskriften gir 20 ikke så veldig store rundstykker.

30 g smør, smeltes
5 dl melk, varmes i smøret til fingervarmt
50 g gjær
1ts salt
2 ts sukker
700 g hvetemel

Gjæren røres ut i væsken, tilsett sukker og salt og nesten alt melet. Elt deigen smidig og ikke for klissete, og la heve til dobbel størrelse under et rødt og hvitt håndkle. Ta så deigen på et melet bakebord, elt den, og lag 20 emner som trilles til glatte boller. Bollene skal heve under et håndkle i 5 minutter. Kjevl så hver bolle til en runding, ca 15 cm i diameter. Brett kantene over pekefingeren inn mot midten 6 ganger, og trykk endene ned i midten. Dette er mye enklere enn det høres ut som. Legg bollene opp ned på bakeplaten i 30 minutter med et håndkle over. Snu de så forsiktig, og stek midt i ovnen ved 240 grader i ca 12 minutter.

Høst

2011-09-06T13:44:00.001-07:00

Frem med telys, ullpledd og en god bok. Min favorittårstid!

Storebrors rom

2011-08-28T13:00:00.001-07:00

Nå er elefanten, navneskilt og lappeteppe på plass, samt en hylle med masse tegneserier. Et bilde på veggen mangler, det vil han male selv.

The Insidious Dr. Fu-Manchu, av Sax Rohmer

2011-08-26T12:44:00.001-07:00

Vel, vel. Dette var riktig en røverroman, eller kanskje mer James Bond uten Bond. Skumle skurker, mystiske gifter, uforklarlige drap, forfølgelse og kidnapping - og såklart en vakker kvinne. Morsom, men litt lang. Og jeg er nok ingen stor fan av e-bøker ennå.

Innhøsting

2011-08-25T09:22:00.001-07:00

Hvert barn har sådd gulrot i en potte, og nå er det tid for innhøsting. Dette var en av de største...

Potteblomst og nostalgi

2011-08-21T10:18:00.001-07:00

Jeg har kjøpt min aller første begonia, som for meg er den ultimate bestemorblomst. Men forbausende fin er den!

Det var en interessant egenreklame på plastposen utenpå potten - "begonia er like velegnet på hagebordet som på kirkegården". Hm.

Urtehagen

2011-08-20T06:13:00.001-07:00

Urtehagen er vel strengt tatt et bed, men kom seg ikke så verst etter vinteren. Nærmest er oregano, deretter mengder med viltvoksende sitronmelisse, sitrontimian, mer sitronmelisse, og bakerst skimtes persille, hvit forglemmegei og litt dill.

Sitronmelissen var egentlig strøket med i løpet av vinteren, men har tydeligvis frødd seg og er nå overalt. Oreganoen dukker også opp flere steder, og jeg har nå samlet stiklingene på andre siden av de stadig færre jordbærene. Ved jordbærene er det også gressløk og tusenfryd og mer forglemmegei.

På veggen sees såvidt sukkerertene. De begynte veldig bra, men ble så delvis spist opp av naboens bladlus. Men noen hjemmedyrkede sukkererter er det blitt! Neste år vil jeg prøve å så både erteblomster og sukkererter, så får vi se hvordan det blir!

Regnværskakao

2011-08-14T07:37:00.001-07:00

Varm sjokolade med pastellfarget marshmallows. En slager blant noen i familien, mens andre foretrekker kakaoen bar.

Vi bruker bare kokesjokolade, gjerne blanding av vanlig og 70%, og (hel)melk. Enkelt og veldig godt!

Peter Christen Asbjørnsen - diger og fokesæl, av Truls Gjefsen

2011-08-13T04:49:00.000-07:00

Det slår aldri feil. Her leser jeg fire hundre sider og tenker at denne Asbjørnsen var kanskje ikke så interessant, men så ender det jo (svært forutsigbart) med at han dør, og jeg blir som vanlig like ulykkelig over den triste slutten.

Og jo mer jeg leser om Asbjørnsen (dette var et jobbrelatert valg - ikke en biografi jeg valgte sånn helt av meg selv), jo mer interessant blir han jo. Alle kjenner jo eventyrsamleren, men han var jo også språkreformer, forstmester, torvmester, zoolog, biolog, ernæringsrådgiver, gourmet... Det eneste han hadde formell utdannelse i, var forstmesterarbeidet. Ellers var han selvlært, drevet av en umettelig nysgjerrighet og evne til å se hvor det var interessante ting å ta tak i. Og i tillegg var han kanskje Norges første (nesten) offisielle samboer? Og en ekte Christiania-gutt!

Voff, voff!

2011-08-10T08:23:00.001-07:00

Lillebror veksler mellom å være hund, og å perle hund.

Karse

2011-08-01T04:52:00.001-07:00

Opprydding i en eske i kjelleren avdekket en frøpose med karse, med sist tillatt solgt dato i 2009. Det ser ikke ut som om karsefrøene brydde seg så mye om det!

Dimming of the Day

2011-07-29T01:30:00.000-07:00

Denne nydelige sangen hørte jeg først i en versjon med Mary Black, og nå dukket den opp på nytt på den siste platen til Alison Krauss & Union Station (i en svært lik versjon). Originalversjonen med låtskriver Richard Thompson og hans kone Linda er jeg ikke like glad i - antagelig fordi det ikke var den jeg hørte først.

The Enchanted Castle, av Edith Nesbit

2011-07-27T12:47:00.000-07:00

Av en eller annen grunn har jeg alltid trodd at denne forfatteren var den samme som skrev Fem-bøkene. Litt merkelig, siden jeg jo vet at det er Enid Blyton. Jeg har lest en bok tidligere av fru Nesbit, the Railway Children, som jeg likte sånn måtelig. Denne lastet jeg ned som ferielektyre, og leste den ut, men det blir nok siste gang jeg prøver meg på fru Nesbit.

I det forheksede slottet oppdager fire barn en magisk ring, som er en ønskering og/eller en usynlighetsring. Dette fører selvfølgelig til en mengde komplikasjoner som barna må komme seg ut av, og de klarer jo aldri å legge ringen pent tilbake på plass, men må kontinuerlig ønske seg noe som viser seg å være ganske så dumt. Legg til en romanse mellom guvernanten og slottsherren, samt en masse helt uforklarlig magi, pluss en ikke helt korrekturlest nedlastet versjon.

Jeg må her sitere Dylan Thomas, som jeg husker jeg tenkte på da jeg leste forrige bok av damen også: "bildeløse bøker der små gutter som selv om de hadde fått formaning om la være, ville gå på skøyter på dammen til Giles-bonden, og som gjorde det og døde". Her døde ingen, men irriterende var de.

Mine priser, av Thomas Bernhard

2011-07-26T02:37:00.000-07:00

En liten perle fra en av mine favorittforfattere, dette. Bernhard forteller om de forskjellige prisene han har vunnet, hva han brukte prispengene til, og undrer seg stadig over hvorfor alle prisutdelerne ble så fornærmet på ham. Takketalene er med bakerst i boken!

Havrecookies med sjokolade

2011-07-17T11:29:00.000-07:00

De beste oppskriftene er alltid de man får fra venner, og denne er en slik (selv om det kanskje bør nevnes at min gode venninne fant den i Aftenposten). Dette blir veldig gode cookies, både varme fra ovnen og kalde fra kjøleskapet, som både små og store liker. Etterhvert skal jeg prøve en variant med mindre sjokolade, samt nøtter og rosiner!

Jeg brukte denne, noe tilpassede oppskriften:

200 g romtemperert smør
2,4 dl hvit farin
2,4 dl brun farin
2 egg
2 ts vaniljesukker
1/2 ts salt
1 ts bakepulver
1ts natron
4,8 dl hvetemel
6 dl havregryn, finmalt (i blender)
4 kokesjokoladeplater, to vanlige og to 70%, grovhakket

Smør og farin røres sammen (kan jo ikke si røres hvitt, når det er brunt sukker i!). Tilsett eggene, deretter alt det tørre. Til slutt has den revne sjokoladen i. Dette blir en klissete masse. Form spiseskjestore baller og legg utover bakepapir med god plass til å sige utover. Jeg fant ut at 16 cookies per plate gikk bra. Til sammen ble det rundt 50 cookies.

Kakene stekes midt i ovnen på 190 grader i 10 minutter, og avkjøles først på platen før de has over på en rist. Deretter serveres de lunkne på et fint blått fat, med Darjeeling-te til!

The Greene Murder Case, av S.S. van Dine

2011-07-14T02:46:00.000-07:00

En av de klassiske krimforfatterne, som nå er gratis tilgjengelig på nettet. Men kanskje ikke den som har holdt seg best? Boken er godt skrevet og med et bra plot, men det er så altfor langt! Problemet med å drepe den ene etter den andre i en familie, der morderen må være en i familien, er jo at det blir ikke så vanskelig å skjønne hvem det er til slutt...

The Solitary Summer, av Elizabeth von Arnim

2011-07-11T01:50:00.000-07:00

Virago Modern Classics har laget denne vakre utgaven av denne vakre boken. Som i den forrige sommerhageboken, er det blomstene, de ensomme stedene, bøkene og tankene som har hovedrollen. Forfatteren klarer å få sin mann - The Man of Wrath - med på en sommer helt alene, uten besøk, og denne boken beskriver den nydelige sommeren.

En hel sommer helt alene er antagelig en umulighet, og det dukker opp noen personer her og der. Ektemannen, de tre døtrene med sine vriene teologiske spørsmål, den ivrige misjonærpresten, nabofruer som bare liker skrikende blomsterfarger, de 500 soldatene som skal innkvarteres mens de er på øvelse...

Som alltid tenker jeg at jeg må slutte å være så lat, og istedet slå opp alle disse blomsternavnene, som jeg vel ikke vet hva alle er om jeg finner de norske navnene en gang. Men det blir jo en slags ekstra mystikk, med disse uklare blomstene som svever vakkert rundt, godt passet på at den døve gartneren og hans (nesten) usynlige hjelpere.

Elizabeth von Arnim skrev flere bøker som jeg ikke har lest, men som nå er tilgjengelige på Amazon. Ikke utenkelig de dukker opp her etterhvert!

Vennskap i storm. Bjørnstjerne Bjørnson 1875-1889, av Edvard Hoem

2011-07-09T11:44:00.000-07:00

Det tok sin tid, men nå er jeg ferdig med bind 2 av Edvard Hoems monumentale Bjørnson-biografi. Jeg blir nok aldri en så stor Bjørnson-fan som enkelte andre jeg kjenner, men Hoem skriver jo så godt at det ikke betyr så mye.

Likevel liker jeg nok best de stedene der Karoline kommer til syne - ikke så ofte som jeg kunne ønske, men antagelig så ofte som kildematerialet tillater. Hoem får godt frem hvor vanskelig det må ha vært å være gift med Bjørnson, som i dette bindet klarer å bli uvenn med stort sett alle han kjenner, og mister en god del inntekter i prosessen. Bjørnson var en idealist, og sto for idealene sine. Dermed ble det nok Karoline som måtte redde hverdagen, både praktisk og økonomisk.

Heldigvis er det ett bind til å vente på!

Snøstorm og mandelduft, av Camilla Läckberg

2011-07-06T03:30:00.000-07:00

Mitt første møte med den svenske krimdronningen - og den blir nok en stund til neste gang. Dette er en liten krimroman/lang novelle, som er utgitt til støtte for et prosjekt i regi av Norske Kvinners Sanitetsforening.

Familiejulen skal feires på en øy, ingen liker hverandre og alle vil arve pengene etter familieoverhodet. Snøstorm og manglende telefonforbindelse isolerer juleselskapet fra omverdenen, og så faller farfaren død om ved middagsbordet - drept med gift. Enda et drap skjer, før politimannen Martin, som tilfeldigvis er med for å bli introdusert til familien til sin nye kjæreste, klarer å skjønne hva som egentlig har skjedd. Både plott, setting og løsning er svært inspirert av klassiske krimromaner, og jeg endte med å ha en sterk følelse av å ha lest dette før.

Kaniner i Skulpturparken

2011-07-04T03:55:00.001-07:00

Vi er så heldige at vi bor vegg i vegg med Skulpturparken på Carl Berner, og der er det nå sommerutstilling med kaniner, rare rør i bakken og en stor hjerne. Skulpturene er ofte litt annerledes enn man først tror, de søte, hvite kaninene går gradvis i oppløsning og ser ikke helt fornøyde ut på nært hold.

I helgene er det vaffelsalg her, og man kan benytte anledningen til å ta interessante bilder av barn og skulpturer. Jeg tok for eksempel et fint bilde av mine to yngste barn som sto og rakk tunge foran den kjempestore hjernen...

På nattbordet

2011-07-02T12:41:00.001-07:00

Nattbordsbunken begynte å tynnes, men en tur innom den lille bokhandelen med det store utvalget på Bislett rettet opp den saken. Noen helt nye bekjentskaper og en gammel venn ble med hjem.

Ellers er jeg midtveis i Bjørnson, litt til og fra i den vakre boken til Elizabeth von Arnim, og utsetter stadig denne veldig tykke sovjetiske romanen som muligens var et feilkjøp. Og takket være et lån fra en venninne, får jeg nå lest en av alle disse svenske krimforfatterne jeg må være den eneste i verden som ikke har lest ennå.

Dagens blomsterbukett

2011-06-30T06:31:00.001-07:00

Plukket et kvarter før regnet kom. Det blir antagelig ikke litteraturgruppe ute i hagen i kveld.

Sommersysler

2011-06-29T05:58:00.001-07:00

Håndarbeid er blitt en sommerting for meg, merkelig nok. Egentlig skulle man jo tro at vinter, mørke kvelder og peiskos var ideelt for håndarbeid, men da er det alltid mye annet som skjer. En lang og varm sommerferie er tingen for vonde armer, og da blir det overskudd til større prosjekter.

Dette skal bli et lappeteppe til storebror - en gang...

Lillebrors bok

2011-06-19T04:15:00.000-07:00

Lillebror har begynt å lage bøker, og de har vel det meste man kan ønske seg av en bok? Pen layout, mengder av bokstaver, gjennomført fargebruk, god lesbarhet - tja, hva kan vel mangle?

Rødkløver

2011-06-15T13:37:00.001-07:00

Sommerblomstene rundt her er stort sett hvite og gule, så det gjelder å plukke de få man måtte finne i andre farger!

Vasen er den minste av et par som nok stammer fra 60-tallet, kanskje en bryllupsgave til mine foreldre?

Lillesøster-rom

2011-06-14T11:44:00.001-07:00

Vi holder på med omflytting og ommøblering hos oss. Lillesøster har overtatt soverommet til storebrødrene, lillebror (som nå er veldig stor) har fått det gamle gjeste- og babyrommet, og storebror skal få lekerommet som sitt eget rom.

Foreløpig er bare lillesøsters rom ferdig, men det er vi veldig fornøyd med. Særlig den fine tørkesnoren med bamser, et godt tips fra en venninne!

Wait for me, Memoirs of the Youngest Mitford Sister, av Deborah Devonshire

2011-06-08T06:24:00.000-07:00

Jeg leser sjelden selvbiografier av nålevende forfattere. (Hm. Altså. Jeg venter til forfatteren har vært død en stund.) Men denne av den yngste Mitford-søsteren klarte jeg ikke å motstå. I utgangspunktet er forfatterinen Nancy Mitford, og de politiske søstrene Diana, Unity og Jessica de mest kjente, men Deborah har en fascinerende historie å fortelle. Morsomt er det også at jeg tidligere har lest en biografi om Bess of Hardwick, som var en formor for Deborahs mann, hertugen av Devonshire.

Elizabeth and her German Garden, av Elizabeth von Arnim

2011-06-05T01:38:00.000-07:00

Her må jeg slå et slag for en muligens utrydningstruet rase, nemlig de gammeldagse bibliotekene med mengder av bøker. Denne boken oppdaget jeg nemlig for mange mange år siden ved å gå hyllelangs og lete etter grønne rygger. Virago Modern Classics hadde den gangen vakre mosegrønne rygger, og jeg fikk mange gode leseopplevelser ved å plukke ut disse - alle av kvinnelige forfattere - blant de engelske bøkene. Denne fant jeg nok mens jeg lette etter bøker av Wodehouse, for jeg husker at den sto helt i slutten av bøkene, alfabetisert på v. (Alfabetiseringsregler er jo et veldig intrikat tema, som jeg ikke helt føler ligger for meg, men det er noe med von'er og hvor de kommer fra. I Viragos egen liste befinner forfatteren seg på A, og ser ut til å trives med det.)

Denne ble umiddelbart en favoritt, selv om jeg hverken da eller nå skjønner de fleste engelske blomsternavn, og jeg har ikke tålmodighet til å slå de opp heller. Men stemningen! Boken handler, som tittelen sier, om Elizabeth, gift med en tysk adelsmann. Hun oppdager hans slott på landet, med en stor ustelt hage rundt. Boken handler dels om hennes arbeid med hagen, og dels om lykken. Lykken ved å være i fred, se blomstene gro, slippe selskap, formaliteter og kanskje også mannen.

Boken - og oppfølgeren - ble umiddelbart en favoritt hos meg, og sorgen var stor når Deichmann valgte å fjerne forfatterinnen både fra hyllene og fra katalogen sin. Jeg har prøvd å lete etter den på nettet, men uten hell. Hennes mer kjente The Enchanted April har alltid vært til salgs, men ikke hagebøkene. Til nå. Lykken er å eie en bok man vet man vil lese om igjen og om igjen!

Solnedgang over Oslofjorden

2011-06-03T13:37:00.001-07:00

I utgangspunktet liker jeg best utsikter med hus og kjøkkenvinduer, men et slikt panorama er jo ganske flott da. En stor terrasse med utsikt over fjorden er perfekt for varme sommerkvelder - må jeg nok innrømme.

REVEN var alt dengang JEGER, av Herta Müller

2011-06-01T12:00:00.000-07:00

Dette virket som den perfekte litteraturgruppebok, en nokså tynn bok skrevet av en ikke altfor kjent Nobelprisvinner. Eneste aberet var at jeg raskt oppdaget at dette ikke er en bok man kan lese fort. Herta Müller skriver et omstendelig språk, med mange bilder, med setninger man ikke alltid vet hvor fører hen, og ikke alltid skjønner hvordan henger sammen med resten av avsnittet. Men jeg likte både språket og boken, og det var vel verdt de ekstra dagene det tok.

Boken forteller om en liten gruppe venner, i den siste tiden av Ceausescus-tiden i Romania, og viser med fryktelig tydelighet hvor skrekkelig det må være å leve i (under?) et diktatur. Ingenting er sikkert, man kan aldri vite om noen har vært i leiligheten mens man var borte, om noen lytter på telefonen, spør ut barna på skolen.

I startet minnet boken meg litt om Amalie Skrams naturalistiske romaner, alt er grått og trist, fremtiden er allerede bestemt, det er ingen muligheter for egne valg eller å endre på noe i hverdagen. Men heldigvis klarer personene å ta tak i sin egen skjebne, og slutten er på et vis ganske oppløftende. Jeg vet ikke om Herta Müller lager oppfølgere - det hadde vært morsom å visst hvordan det gikk med personene i det nye Romania.

Også minnet boken meg igjen på at det er en grunn til at noen forfattere får Nobelprisen. Kanskje jeg burde fortsette min gamle plan om å lese alle Nobelprisvinnerne (med unntak for Churchill...). Antagelig burde jeg nok lese en god del om igjen, også. Bra å ha leseplaner!

Sommarboken, av Tove Jansson

2011-05-29T08:56:00.000-07:00

Det finnes vel ikke noe bedre enn å sitte inne og lese bok en sommerdag, mens det høljregner ute. Jeg har mange gode minner fra regnvåte somre, men med tre barn i huset er dette nå mest en fjern drøm. En gang skal jeg sitte i sofaen en hel regnværssommerdag, drikke te, spise nybakte rundstykker og lese sommerbøker.

Da er dette en av bøkene jeg skal lese. Jeg har lest den flere ganger allerede, men den tåler utallige gjensyn. En nydelig bok om Sophia og hennes farmor, og med en pappa som dukker opp nå og da. Barnet, havet og den gamle damen er hovedrolleinnehaverne i en bok som handler om somrene ytterst i havgapet, om å forstå hverandre og de andre, om voksne barn og barnlige voksne. Absolutt "en klassiker för läsare i alla åldrar", som det står på baksiden.

Sommer på Saltkråkan

2011-05-22T01:26:00.000-07:00

Sukk. Bedre blir det ikke.

Vi på Saltkråkan, av Astrid Lindgren

2011-05-21T09:38:00.000-07:00

Etter en lengre rekke alvorlige, voksne bøker, har jeg gått løs på sommerbøkene! Jeg har alltid hatt en del bøker som passer best til bestemte årstider, men hittill ikke hatt tradisjon med å lese gjennom sommerbøkene hver sommer. Men heretter tror jeg det blir en årlig foreteelse.

Jeg begynte med den somreste av dem alle. Vi på Saltkråkan er jo selveste sommerboken for oss som vokste opp med den nydelige (om enn litt stillestående) tv-serien. Boken er full av sommer, sol, blomsterenger, bading og nymalte hagemøbler, men det den i større grad enn tv-serien har, er alvor. Vi på Saltkråkan handler ikke bare om glade sommerdager, men vel så mye om hvor vanskelig det er å være voksen, ansvaret man har som forelder, redselen for å mislykkes, ensomhet og kjærlighet. Og Astrid Lindgren viser selvfølgelig barnas liv på godt og vondt. Det å finne en tilhørighet, oppleve den første store sorgen, se at voksne ikke alltid strekker til, usikkerheten og utryggheten som så ofte går hånd i hånd med glede og spenning.

En nydelig bok og en trist bok. En bok som kan leses hver sommer.

Karse

2011-05-19T13:25:00.001-07:00

En kjøkkenbenk er nesten like bra som en kjøkkenhage, ihvertfall til å dyrke karse!

Nakne grener

2011-05-10T02:19:00.000-07:00

Våren kommer nok aldri til dette treet... Helt dødt står det i en skråning og trosser de bladrike naboene sine.

Nitten år, av Thomas Bernhard

2011-05-08T12:33:00.000-07:00

[Her skulle det vært et fint bilde av boken, men Gyldendals søkefunksjon syntes ikke det var noen god ide.]

Denne boken har ligget på nattbordet i årevis, tror jeg nesten. Jeg har lest alle bøkene i denne selvbiografien før, men måtte låne den siste på biblioteket. Så fikk jeg meg en samleutgave i pocket, som det altså tok ganske så lang tid før jeg tok fatt på.

Nå har den vært med som vente- og t-bane-bok, hvilket den kanskje ikke er den helt rette boken for. Men flott og grusom er den, Thomas Bernhard på sitt aller beste. Selvbiografien består av fem bøker: Årsaken, Kjelleren, Pusten, Kulden og Et barn. Han skildrer sin oppvekst under krigen, sin skolegang som ble preget av nazismen og/eller katolisismen, sitt forsøk på å unnslippe skolen som først virket svært vellykket, der han jobbet som lærling i en matbutikk, men som endte i en svært alvorlig og langvarig lungesykdom med påfølgende tuberkulose.

Skildringene av forholdet til hans elskede bestefar er nydelige, mens det vanskelige forholdet til sin mor er beskrevet med imponerende respekt for hennes situasjon. Østerrike (og Tyskland) kommer som vanlig nokså dårlig ut. Skolen og andre institusjoner har heller ikke så mye positivt å hente her.

En forfatter som absolutt burde fått Nobelprisen.

Drops

2011-05-06T11:11:00.000-07:00

I det siste har jeg vært en del innom forskjellige sykehus, og i kioskene der har jeg gjenoppdaget dropsposene. De finnes i liten grad i vanlige kiosker og matbutikker, men på sykehusene er det mengder å velge i. Jeg endte opp med tre poser - bringebærdrops, sitrondrops og fylte drops. Kamferdrops og Kongen av Danmark får være i fred for meg. Dropsene tar seg vakkert ut i en liten krystallskål, og siden det er nokså begrenset hvor mange drops man orker å spise på en kveld, er det jo noe som varer lenge.

Dropsene minner meg om min fortid i Kolonialen på Norsk Folkemuseum, der man før i tiden solgte drops i løsvekt. Jeg har aldri frosset så mye som jeg en kald mai-dag gjorde der (med et mulig unntak for sølvgruvene på Kongsberg), men det var også et veldig hyggelig sted når storøyde små barn (og utenlandske turister) kom inn dit.

Pappapuser og andre kattedyr

2011-05-03T01:13:00.000-07:00

Lillesøster er blitt stadig flinkere til å snakke, og behersker nå med eleganse de helt nødvendige frasene "Min!", "Jeg'e å å" [Jeg også gå/få] og "mere få" [Få mer! Nå!].

I påsken dukket til stadighet "kyllelinger" opp, og den seneste zoologiske tilveksten er "pappapuser", som vi ser stadig flere av nå når våren har innfunnet seg. Antagelig en utrolig søt sammenblanding av Barbapappa (en stor favoritt) og kattepus.

Russ og russere

2011-05-01T11:10:00.000-07:00

På t-banen i dag fikk lillebror et russekort, noe som førte til en interessant tankerekke:

- På 17. mai er det masse russer, sa lillebror. - Og i Russland er det bare russer, der!

I fjor kunne lillebror omtrent på denne tiden opplyse om at ped.lederen i barnehagen hadde fortalt at russene kunne både lese og skrive. - Og det er helt sant, sa lillebror.

Godt å vite at så mange år med skolegang fører med seg nyttig lærdom.

En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869-1965. En arkivstudie, av Espen Søbye

2011-04-26T12:47:00.001-07:00

Søbyes arkivstudie om Scharffenberg er en av de tykkeste ett-binds biografiene som er utgitt her til lands, og både lengden og metodevalg er blitt diskutert i etterkant. Det som først og fremst slår meg, er hvor lite kjedelig den er - det er faktisk svært imponerende å skrive 850 interessante sider om en mann som Scharffenberg!

Johan Scharffenberg var en mann som hadde meninger om det aller meste, og som ikke gikk av veien for et søksmål i ny og ne. Han virket like mye gjennom sine mange og lange avisartikler som i sitt arbeid som lege ved fengsler og sinnsykehus. For totalavhold, for tvangssterilisering av eugeniske årsaker, mot nazisme og raseteorier, mot spiritisme, med i opprettelsen av hjemmefronten og glødende opptatt av Herman Major, Gaustads første direktør.

Sakene Scharffenberg var opptatt av fyller uten problemer de mange hundre sidene, og det at Scharffenberg hadde et omtrent ikke-ekisterende privatliv skaper ikke så stort tomrom som man kunne forvente.

Og så er det jo en stor glede å lese de grundige beskrivelsene av dokumentene som er biografiens kilder, med eksemplariske kildehenvisninger. Sånn skal det være!

Hanseatisk museum

2011-04-26T05:45:00.000-07:00

Jeg må slå et ekstra slag for dette flotte museet, der vi kom rett inn i en gård fra Hansatiden, med smale, mørke trapper, høye terskler, skrå gulv, skapsenger med vindu inn til naborommet og små skriverom med glass på alle kanter. Hanseatisk museum anbefales sterkt! Schøtstuene var dessverre stengt, de får vente til neste gang. (Bergens museer så helt tydelig ikke på påsken som noen høysesong, det var heller lettere forundring over oss besøkende)...

Bypåske i Bergen

2011-04-24T09:07:00.001-07:00

Vi har vært på (mellom)storbyferie i Bergen i påsken, og jeg har filosofert over hvor utrolig kjedelig fisk er i akvariet, og hvor spennende det er med hus i Hanseatisk museum. Mye tyder på at jeg valgte riktig studium.

Ellers ble det mengder med is, tur med Fløibanen, enda mer is (på tilbud) i middelaldermuseet på Bryggen, fiskekaker hos søstrene Hagelin og hyggelig nabotreff (med is). Jeg tror jeg begynner å venne meg til Bergen, det er ihvertfall en riktig hyggelig by for påsketurer.

[Bildet er tatt ved Håkonshallen, som av uvisse grunner hadde påskestengt.]

Påskekveldsmat

2011-04-22T11:53:00.001-07:00

Nypresset grapefrukt- og appelsinjuice, horn med ost (rester fra lunsj i hagen), darjeeling-te, påskeegg og Scharffenberg-biografi. Regner meg som nesten ferdig med boken, har bare 350 sider igjen!

God påske!

2011-04-15T06:38:00.001-07:00

Disse veldig rufsete påskekyllingene har min mor heklet, og de må frem hvert år. Og nå er det ferie en lang uke!

Vårdag ved havet

2011-04-10T13:29:00.001-07:00

Her er fangsten fra dagens utflukt til stranden. Der var det mengder av vakre, hvite skjell, samt blåskjell, knivskjell og sneglehus. Og mange fine steiner å kaste i vannet.

(Og det fine med blogger er at alle nå blir misunnelige på vår fine søndagstur, mens vi i virkeligheten brukte mesteparten av dagen på buss, vente på tog som ikke kom, ny buss, tog som ikke gikk dit det skulle, buss, tog igjen, før vi endelig var hjemme, langt etter både planlagt tid og leggetid.)

The Bobbsey Twins in the Country, av Laura Lee Hope

2011-04-08T11:21:00.001-07:00

Fordelen med sånne elektroniske lesegreier er at man i ledige stunder kan kikke gjennom listene over alle gratisbøkene som finnes. Og da finner man gamle kjenninger som Bobbsey-barna. Jeg leste mange av disse da jeg var liten, men synes å huske at jeg forholdsvis raskt gikk litt lei.

Dette gjensynet forklarte hvorfor. Et ganske så kjedelig plott, to par utrolig irriterende og (etter datiden, men slett ikke nåtiden) veldig politisk korrekte tvillinger, for ikke å snakke om de voksne - nei, Bobbsey-barna tålte nok ikke helt gjensynet.

Vi får se om det går bedre med Enid Blyton!

Teselskap (2)

2011-04-06T02:38:00.000-07:00

Noen ganger er teselskap med gode venninner viktigere enn andre ganger. Endelig ble det lenge planlagte teselskapet gjennomført, med pent blomstrete (kakao)service, gammeldags krydderkake, sjokoladekake og scones med to sorter syltetøy. Krydderkaken fra julepresang-kakeboken ble veldig god, selv om storebror nektet å smake av frykt for aprikosene. Sjokoladekake er jo alltid godt, og lillesøster har spist restekake ut over hele gulvet. Og etter en noe uheldig scones-bake-episode forrige uke, ble det høye og fine scones nå (oppskrift kommer).

Fjorårets teselskap imponerte med (tilsynelatende) nystrøket damaskduk, vi får se hva neste år bringer ( - forhåpentlig et bedre bilde)!

Nature Boy

2011-03-31T00:52:00.000-07:00

Skrevet av Eden Abhez. Skrev han noe mer, mon tro?

Tragedie (svært relativt sett)

2011-03-29T23:53:00.001-07:00

Tenk å være to år og stå med fruktskålen sin på gal side av trappegrinden og se to storebrødre og en kamerat forsvinne ned i kjellerstuen for å se Clone Wars.

Slike, og lignende, hjerteskjærende scener utspiller seg stadig hos oss for tiden. For liten. Får ikke være med.

(Og, nei. Det er IKKE det samme å se Timmy-tid med mamma og pappa.)

Menneskefluene, av Hans Olav Lahlum

2011-03-22T07:05:00.000-07:00

Den unge førstebetjent Kolbjørn Kristiansen skjønner fort at mordet på den tidligere statsråden og motstandsmannen Harald Olesen ikke er noen enkel sak å løse. Det vil si helt til han treffer den unge Patricia Louise Isabelle Elizabeth Borchmann. Dette er en svært klassisk kriminalroman, der selve mysteriet og opprullingen av det står i sentrum, og der voldsbruken heldigvis er holdt på et minimum. Men det bryter med det klassiske mønsteret i at det er sidekick'en som her er den som skjønner alt, mens førstebetjenten skjønner jevnt over mindre enn leseren. Jeg må si meg enig i frøken Borchmanns oppsummering av at det var noe uklart om høy intelligens var en av førstebetjent Kristiansens egenskaper.

Frøken Borchmann er altså den som driver handlingen fremover, men ligger ikke så veldig langt foran leseren i sine gjetninger. Avsløringen av morderen kommer ikke som noen stor overraskelse, men plottet er elegant og henger godt sammen. Det største mysteriet i boken er nok hvordan Kristiansen har klart å bli førstebetjent, med sin utrolige evne til å overse alle viktige spor. Men det blir kanskje avslørt i neste bok?

Skillingsboller

2011-03-20T10:40:00.000-07:00

Jeg skjønner ikke helt at skillingsboller ikke allerede er med i denne bloggen, men nå er de ihvertfall her - på min nye fine linduk til bursdager og andre selskapeligheter.

Skillingsboller er noe jeg alltid har syntes var veldig kjedelig. Hvetebolle med sukker og kanel er ikke min greie. Men så oppdaget jeg at man jo kan ha melis på. Da smaker det som a) kringle, eller b) min barndoms wienerbrød, og begge deler er riktig så godt. Dermed oppdaget jeg jo også at min barndoms wienerbrød antagelig burde hett skillingsboller, siden de ble laget av gjærdeig og ikke butterdeig.

Skillingsboller er helt perfekt til anledninger der man ikke vet hvor mange som kommer, siden de i motsetning til kringle går utmerket å fryse. Og så kan man jo bare ha melis på stadig fler etter som det spises.

Ingrid Espelig Hovigs oppskrift er som følger:

125 g smør
5 dl melk
50 g gjær
125 g sukker
800-900 g hvetemel
2 ts kardemomme

Til fyll: Smeltet smør, kanel og sukker/perlesukker.

Smelt smør, og varm melken i til det er fingervarmt. Smuldre gjæren i bakebollen og ha i sukker og kardemomme. Ha over væsken og bland godt. Ha så i melet, og elt den godt.

La deigen stå og heve under et håndkle på en lun plass i rundt 40 minutter.

Kjevle deigen ut til en leiv som er sånn omtrent 60 cm lang og 35 cm bred. Stryk smeltet smør utover, men la det være igjen 2 cm øverst på langsiden. Denne pensles med kaldt vann. Ha rikelig med sukker og kanel på, og rull leiven sammen. Deigstripen med vann skal da være til slutt, og lime rullen sammen. Skjær rullen i 24 skiver, som legges på 2 plater dekket med bakepapir. La bollene etterheve i rundt 40 minutter. Strø så over litt perlesukker, og sted dem midt i ovnen ved 240 grader i 10 minutter.

Tassen-overdose

2011-03-17T11:34:00.000-07:00

Dodofruen har i det siste grublet på om hun nærmer seg metningspunktet for Tassen-bøker og Tassen-filmer. I utgangspunktet synes jeg Tassen er en søt liten sak, pent tegnet og med oppbyggelig innhold. Men jeg begynner å innse at både hunden og bøkene nok er noe begrenset på innholdssiden. Det er rett og slett grenser for hvor mange ganger man ønsker å stille seg spørsmålene Hvor er Tassen? Hvor er ballen? og Hvem har gjemt seg under bordet? Hvem bryr seg, kan man selvfølgelig være fristet til å spørre seg (og andre), men svaret her er jo at 2-åringer definitivt gjør det. Igjen og igjen.

Sparebørste

2011-03-12T10:53:00.001-08:00

Lillebror ønsker seg en sparebørste i bursdagspresang (til å putte penger i). For så vidt et fremskritt fra i fjor, da han lenge hadde en hemmelig ønskeliste...